onsdag 29. september 2010

Il a mis le café sur la terre

Jeg skrev dette innlegget for snart to uker siden, men fikk ikke posta det før nå... 
 
Hei igjen! Livet i Bayeux går fortsatt bra, uten noen store forandringer. I fransktimen på fredag hadde vi om Jacques Prevert og diktet hans ”Déjeuner du matin”. Siden jeg hadde lært meg det utenat på skolen i fjor, tenkte jeg at jeg skulle bevise for læreren at jeg ikke var så dum som jeg virket som og fortalte at jeg kunne diktet ”par cœur”. Kan du forsøke å si første linja, spurte da læreren, og jeg satte i gang: ”Il a mis le café sur la terre!”. Presque. Den første linja er selvfølgelig ”Il a mis le café dans la tasse”, altså han heller kaffen i koppen. Jeg sa at han heller kaffen på jorda. Bra Kaja! Ikke rart madamen tror at jeg er dum…
Forrige helg fikk vi besøk av Rouenguttene, og sammen dro vi og så på Bayeuxteppet, det byen vår er kjent for. Det var egentlig ganske kult, et tusen år gammelt kjempelangt teppe som fortalte historien om Vilhelm Erobreren. Det var til og med guidet på norsk! 
Fra Rouenbloggen
Fra seksjonsbloggen
På lørdag besøkte jeg også mitt nye favorittsted på denne jord, À la Reine Mathilde. Den første gangen jeg gikk nedover hovedgata i Bx la jeg merke til noen gigantiske macaroner i et butikkvindu og lovte meg selv å teste dem ut fortest mulig(for de som ikke vet det er macaroner eller franske makroner som de kaller det i Norge en viktig del av livet mitt). Og da jeg kom dit ble jeg forelsket, det ser nemlig ut som et rom i Versailles. Jeg bestilte en sitronmacaron og en Orangina (jeg prøvde egentlig å bestille vann med kullsyre…) og bestemte meg for at her kunne jeg godt bli for alltid. Why are the French anyway thin...
Photo by merrionsq
Da jeg tuslet oppover hovedgata på søndagen ble jeg stoppet av en turist som prøvde å snakke fransk med meg før han oppdaget at jeg kunne engelsk, og det gjorde samtalen mye enklere. Han lurte på om det var langt til Bayeuxteppet (Hallo! Det finnes ikke LANGT i Bayeux!). Fordi jeg kunne engelsk spurte han meg om jeg var nederlandsk. Nederlandsk? Er alle blondiner med god engelsk i Frankrike nederlendere? Den var ny for meg.
Skolen går fortsatt bra, og jeg er ganske stolt av min innsats på sosialiseringsfronten. Sosialisering, altså å bli kjent med franskmenn, er det vi bruker mye av friminuttene og fritimene på her. Når vi har fått en ny venn løper vi stolte og forteller det til seksjonslederen. Det går faktisk ganske bra, franske ungdommer er stort sett imøtekommende og til og med interesserte i å bli kjent med oss. En fordel er at det er en norskklasse på skolen, derfor er det mange som kommer til oss for å lære norske ord. Forrige uke satt vi for eksempel en hel fritime og utvekslet ord vi ikke lærer på skolen. De ble ganske overasket da de fikk høre at det sto om verlan i franskboka vår! I tillegg snakket vi om norske og franske artister, de hadde hørt om A-ha, Madcon (de hørte jeg til og med på radioen) og Alexander Rybak (da fortalte jeg stolt at jeg kjente faren hans, noen ble overrasket, og en sa ”Å, alle kjenner hverandre i Norge”…).
Og så var vi på TV! Som om ikke vi får nok oppmerksomhet fra før av, bestemte France 3 seg for å lage en sak om disse nordmennene i Bayeux. Derfor fulgte de oss rundt, eller rettere sagt ba oss gjøre diverse ting som vi egentlig ikke gjør, mens de filmet oss. På torsdag var vi på TV i tre minutter, og det gikk mye bedre enn vi hadde fryktet. Dermed var vi kjendiser i Basse-Normandie og ble gjenkjent i butikken og på gata. Nå trenger ikke vertsen å presentere meg som la petite norvégienne lenger, folk sier bare ”Å ja, jeg så henne på TV på torsdag!” Moro. 
Bilde fra seksjonsbloggen
Konstruert lekselesing!
I går (lørdag) var jeg i Caen! Det var kjempedeilig, jeg hadde begynt å få shoppingabstinenser og var i himmelen da jeg så en Zara. Jeg kjøpte ingenting, men det var godt å være litt i en storby! Det triste med Caen er at den ble bombet under andre verdenskrig, så det er ikke like mange fine gamle hus der. Heldigvis var det noen fine kirker og en borggreie. Det som også var trist var da vi gikk gjennom en byggeplass og jeg tenkte at er har det sikkert stått et fint gammelt hus før. Og jo da, vertsmoren min fortalte at det hadde vært et svært flott hus der med en gigantisk hage som noen idioter hadde bestemt seg for å rive. Akkurat som i Norge, det er det verste jeg vet. Her er det i minste flere gamle hus å ta av. 

Skjevt hus i Caen
I dag (søndag) var jeg på et château med vertsen. Det var kjempeflott! Det hadde en svær hage/skog rundt seg. Så dro vi til diverse småbyer som alle endte på ”sur-Mer” og spiste gaufres, altså franske vafler. Det er så utrolig vakkert rundt her, jeg er helt forelsket.


De hadde en utstilling om jernbanen, så de satte selvfølgelig en buss foran...






Nam!



Og dere(eller, alle som gikk i D-gruppa på forkurset)! Gjett hvilken CD vertsen har i hylla… BOOOORRRRDERRRLIIIIINE!

2 kommentarer:

  1. HAHAHAHHAHAHAHAHAHAHHAAAHAHH! Nous sommes boarderline! <3 hahahhaaha
    For noen uker siden (sykt å kunne skrive det, vi har visst vært her en stund) spurte noen oss om vi kjente til noen franske artister, så Nora fyrer selvfølgelig løs med Katherine (eller hva de het) og jenta ser på oss med DEEET blikket og sier "C'est un peu ... bisarre..." hahaha, den må du høre mye på Kaja!

    SvarSlett
  2. Haha :)
    Jeg så på et random talkshow på TV, og plutselig var han der og gikk rundt i en bananskjørt og sang en sang som het "Lassez moi mange ma banane". Så han er visst populær her!

    SvarSlett