Je vais pas te manger

 Her er et innlegg jeg skrev før jul da

Nå har jeg kommet til det punktet der jeg er vant til å bo i Frankrike. Jeg tenker ikke lenger over hvor tynne fortauene er, synes tartines er godt og at internatliv ikke er så ille. Eller jo, det er det. Uansett, det blir rart å komme til Norge igjen. Jeg kommer til å snyte meg i offentligheten og si ”pardon!” når jeg dulter borti folk. Jeg har telt ned dagene til hjemreisen, men i det siste har det snarere stresset meg på grunn av julegaver og LITSO-prosjekt. Virkelig yndlingsfaget mitt det der.

Anyways, det skjer ting i det lille jeg har av liv også. Vi har fått besøk av kjendiser, nærmere bestemt Gunnar Staalesen og Knut Faldbakken.

 

 Og Torstein Helstad da, men han gadd jeg ikke møte.

Det har blitt desember, og vi har pynta norskrommet.

 Og etter noen dager tente de julelysene i byen.

Jeg var ute og gikk med vertsen forrige helg, møtte Tyra og promenerte meg med henne også. Vi tok bilder av julepynten og besøkte katedralen.

jeg fant en ny bydel faktisk

Le couchon de Bayeux

 6. Desember var det tid for årets viktigste dag. Den åpnet med verdens søteste Normandie-ku fra vertsen. Det er ikke en sau, det er hvite kuer her!

 På skolen fortsatte det med Orangina, sjokoladefondant og macaroner(!!!)

 Og på internatet ble jeg ”overrasket” med (alkoholfri!) ferskenchampagne, macaronnøkkelring og en nydelig boks. Jeg har verdens beste romkamerater!

 Tirsdag bakte vi pepperkakehus hos G-K, det endte dårlig for min del ettersom jeg spiste mer godteri enn jeg festet på huset. Moro var det lell.
Fredag begynte med pakking av godteposer, før vi dro på en slags utdanningsmesse på skolen. Vi snakket med Sciences Po i Paris, historie, psykologi og det som helt klart var Frankrikes svar på BI. Jeg har en følelse av at tre år med fransk skole holder for min del.
Men fredag var mest av alt dagen for Luciafesten, som vi hadde øvd til hele halvåret. Man kan rett og slett si at det var utrolig dårlig timing. Nakken min bestemte seg tilfeldigvis for å slå seg veldig veldig vrang den dagen, det ble verre og verre helt til jeg på en tidspunkt gikk rundt med hodet på skakke uten å kunne bevege det en millimeter. Heldigvis er Norskseksjonen i Bayeux full av engler som stiller opp med sofaer og varmeputer, tusen takk! Nakken ble etter hvert bra nok til at jeg kunne synge, om enn med hodet på skakke, men det ble ikke noe dansing på meg. Men det var det så vidt det ble for de andre heller, fordi CD-spilleren også slo seg vrang, ikke på øvelsen, ikke på generalprøven, men da det gjaldt som mest. Men musikalske som vi er improviserte vi oss unna med pianospilling og nynning, så morsomt ble det uansett. Vi spiste sandwicher de andre secondene hadde smurt mens jeg lå invalid på sofaen og norske kaker (til og med jeg bakte en, og den smakte faktisk kake! Creds til Silje for oppskrift!) og gikk Luciatog der jeg fikk være Lucia, det trodde jeg aldri skulle skje, og jeg slapp å ha på den beryktede Luciakjolen fordi ingen tok den med fra norskrommet. Julenissen i form av historielæreren kom og leste eventyr for barna, og Ingvild vant både marsipangrisen og pepperkakehuset. Alt i alt var det en hyggelig kveld, på tross av tekniske problemer.

Terminaltale

På lørdag dro jeg til Caen på juleshopping, og fant til stor glede en bydel som så ut til ikke å være bombet under krigen.

Le Norway? Franskmenn…

Søndagen ble brukt til å feire bursdagene til meg og vertsøsteren min (en dags mellomrom), og vi hadde stor lunsj med familie på besøk.

Til vertsen fra seksjonen

Julegave fra vertsen!

Jeg har allerede begynt å bli deppa over at jula snart er over. Eller, den er jo ikke det, men når jeg kommer tilbake til Bx er det jo ikke jul lenger, hvilket betyr at jeg bare har 4 dager igjen med jul her. Og vinter uten verken jul eller snø er ikke noe særlig.
Regner med at dette blir det siste innlegget herfra før jul, så da må jeg vel ønske dere en joyeux Noël! Og godt nyttår da ☺

Je laisserai le vent baigner ma tête nue

28.11.12
Hei!
Parisinnleggene er skrevet, men jeg tenkte jeg skulle stjele noen bilder fra Marthe før jeg poster dem, så dere får ha tålmodighet!
Det nærmer seg vinter i Frankrike også nå. På fredag kom det først noe hagllignende fra himmelen som ikke la seg, men deretter ble det hvitt på takene. Lufta har blitt kald og rå, og ettersom franskmenn fortsatt ikke har skjønt det med varme er ovnen den mest populære sitteplassen på norskrommet. Snøen sjokkerer franskmennene, radioen kunne opplyse at de få millimeterne ville skape store problemer i infrastrukturen, og Manche var ikke det eneste stakkars departementet som var berørt av dette været, hele tre departementer var uheldige.

Av andre interessante ting som har skjedd i det siste er vår integrering i klassen. På torsdag, den første dagen i det andre trimesteret, begynte vi med engelsk, SES, histoire-géographie og éducation civique. Ikke alle på torsdag da. Torsdag er fra før av den verste dagen i uka etter min mening fordi den avsluttes med tre timer naturfag TP. Denne torsdagen var ingen spesielt god dag, og jeg var i dårlig humør helt til siste minutt da vi fikk tilbake prøven i physique-chimie, som gikk sa bra som det kan gå, bokstavelig talt. Så har jeg bestemt meg for å være i godt humør resten av dagen, uka, året eller livet, fordi jeg har klart det jeg trodde var umulig.

Men integreringen: SES, som er en samfunns-økonomi-greie, gikk greit. Læreren var hyggelig og jeg tror jeg skjønte hva vi holdt på med. Historie-geografi også, vi måtte selvfølgelig lese høyt men det ble en utraumatisk opplevelse. Engelsk var gøy, jeg var redd for at franskmennene var flinkere enn vi hadde trodd men det viste seg å være stikk motsatt. Og så begynte vi med fransk med klassen. Det gikk ikke like bra, Victor Hugo har jo ikke det letteste språket for oss utlendinger, men vi får heldigvis masse hjelp.

Fredagen betydde som vanlig LITSO (litteratur og samfunn). Det er et (i vårt tilfelle, ufrivillig) valgfag som jeg egentlig likte ganske godt i begynnelsen, men som jeg har begynt å miste sansen for på grunn av den gigantiske arbeidsmengden. Vi fikk tilbake kladdebøkene våre, som de hadde samlet inn noen uker tidligere med to dagers forvarsel. Flaks at LITSO var den ENESTE permen jeg ikke hadde ryddet i… I tillegg vurderte de den etter kriterier vi ikke hadde fått vite om, hvordan skulle vi vite at vi måtte lage illustrasjoner? Forrige uke fikk vi tilbake en artikkel vi hadde skrevet i anledning Prix Bayeux, der fire av fem norske og ganske mange franskmenn fikk tilbake ”Dette er ikke en artikkel. Oppgave misforstått”. Så fremtidige seconder: EN ARTIKKEL ER IKKE DET SAMME I FRANKRIKE SOM I NORGE! Greit at dere vet det først som sist. Nå må jeg jobbe med en kjempeoppgave vi fikk i begynnelsen av året, som jeg ikke har begynt på… Men jeg skal jo ikke klage etter fysikkarakteren, så jeg er lykkelig jeg.

For å snakke om noe litt koseligere enn skole: Helgene. Den forrige begynte med at jeg var syk, så var jeg på kino og så den norske filmen Nord (vi lo oss i hjel, franskmennene skjønte ingenting) og på søndagen promenerte jeg meg litt langs havet. I Asnelles var det en konkurranse med char à voile, så det var masse folk der.

Denne helgen har vært utrolig koselig. Fra fredag til lørdag bodde vi på hytten til vertsonkelen min i la Manche, men vi tilbrakte mesteparten av tiden hos vertsbesteforeldrene mine som bor på verdens fineste franske gård. De har hester, esel, høner og katter, inkludert en nydelig liten kattunge som er min nye BFF.  Og så var det faktisk ganske mye snø!

Utsikten fra vinduet mitt da jeg våknet på lørdag

 Og så kjørte vi hest og kjerre rundt på den franske landsbygda, det var fantastisk!

Etter at det var jeg kjempesliten, så da passet det jo fint at vi skulle spise hos noen venner. Men det var faktisk kjempekoselig, jeg var sammen med noen andre fra skolen og vi hadde det gøy.

Ellers har jeg tenkt litt på en ting som Ingeborg skrev om: Å glede seg til ting. Det er nemlig ikke det samme her som hjemme. Man gleder seg ikke noe særlig til skoleslutt, fordi det betyr bare lekselesing og stress, stress, stress for å rekke alt før 22.00. Man gleder seg ikke på samme måte til helgene, vertsen er kjempekoselig så lenge man ikke er syk eller har tolvsiders dossierer i Litso, men det betyr jo å snakke masse fransk og sikkert noen kleine situasjoner. Men jeg har faktisk litt å glede med til like vel:
- I kveld: Jeg skal til Slottet i anledning første søndag i advent, spise gløgg og pepperkaker og øve sang til Lucia
 update: been there 

- I morgen: Komme til internatet å spise en Kinder Maxi jeg kjøpte etter fysikkprøven
- På onsdag: Første desember, aka offisielt jul, kalenderåpning (Kinderkalenderne koster en fjerdedel av det i gjør i Norge) og juleverksted på internatet
- Neste fredag: Pepperkakebaking i timevis med hele seksjonen til Lucia
- Neste mandag: Jeg blir seksten, får muligvis noen gaver og kan få meg bankkort jeg kan handle på nettet med
- 10.12: Luciafesten! Halve Bayeux skal se oss danse og synge
- 15.12: Internatjulaften med gaveutveksling
- 16.12: HJEM TIL NORGE
- 17.12: Våkne. Gå ned til kjøkkenet i pysj og lage meg en kaffe. Ta med seg kaffen tilbake i senga.
- 24.12: Julaften!
- 31.12: Nyttårsaften!
- Vinterferien: Chamonix og kanskje Norge
- Vårferien: Bordeaux+Norge
- Sommerferie!!!!!
- Première. Egen leilighet. No more internat.
Og sånn fortsetter det. Livet er ikke alltid så ille.
Update #2: Jeg promenerte meg en gang til.