Her er et innlegg jeg skrev før jul da
Nå har jeg kommet til det punktet der jeg er vant til å bo i Frankrike. Jeg tenker ikke lenger over hvor tynne fortauene er, synes tartines er godt og at internatliv ikke er så ille. Eller jo, det er det. Uansett, det blir rart å komme til Norge igjen. Jeg kommer til å snyte meg i offentligheten og si ”pardon!” når jeg dulter borti folk. Jeg har telt ned dagene til hjemreisen, men i det siste har det snarere stresset meg på grunn av julegaver og LITSO-prosjekt. Virkelig yndlingsfaget mitt det der.
Anyways, det skjer ting i det lille jeg har av liv også. Vi har fått besøk av kjendiser, nærmere bestemt Gunnar Staalesen og Knut Faldbakken.
Og Torstein Helstad da, men han gadd jeg ikke møte.
Det har blitt desember, og vi har pynta norskrommet.
Og etter noen dager tente de julelysene i byen.
Jeg var ute og gikk med vertsen forrige helg, møtte Tyra og promenerte meg med henne også. Vi tok bilder av julepynten og besøkte katedralen.
 |
| jeg fant en ny bydel faktisk |
 |
| Le couchon de Bayeux |
6. Desember var det tid for årets viktigste dag. Den åpnet med verdens søteste Normandie-ku fra vertsen. Det er ikke en sau, det er hvite kuer her!
På skolen fortsatte det med Orangina, sjokoladefondant og macaroner(!!!)
Og på internatet ble jeg ”overrasket” med (alkoholfri!) ferskenchampagne, macaronnøkkelring og en nydelig boks. Jeg har verdens beste romkamerater!
Tirsdag bakte vi pepperkakehus hos G-K, det endte dårlig for min del ettersom jeg spiste mer godteri enn jeg festet på huset. Moro var det lell.
Fredag begynte med pakking av godteposer, før vi dro på en slags utdanningsmesse på skolen. Vi snakket med Sciences Po i Paris, historie, psykologi og det som helt klart var Frankrikes svar på BI. Jeg har en følelse av at tre år med fransk skole holder for min del.
Men fredag var mest av alt dagen for Luciafesten, som vi hadde øvd til hele halvåret. Man kan rett og slett si at det var utrolig dårlig timing. Nakken min bestemte seg tilfeldigvis for å slå seg veldig veldig vrang den dagen, det ble verre og verre helt til jeg på en tidspunkt gikk rundt med hodet på skakke uten å kunne bevege det en millimeter. Heldigvis er Norskseksjonen i Bayeux full av engler som stiller opp med sofaer og varmeputer, tusen takk! Nakken ble etter hvert bra nok til at jeg kunne synge, om enn med hodet på skakke, men det ble ikke noe dansing på meg. Men det var det så vidt det ble for de andre heller, fordi CD-spilleren også slo seg vrang, ikke på øvelsen, ikke på generalprøven, men da det gjaldt som mest. Men musikalske som vi er improviserte vi oss unna med pianospilling og nynning, så morsomt ble det uansett. Vi spiste sandwicher de andre secondene hadde smurt mens jeg lå invalid på sofaen og norske kaker (til og med jeg bakte en, og den smakte faktisk kake! Creds til Silje for oppskrift!) og gikk Luciatog der jeg fikk være Lucia, det trodde jeg aldri skulle skje, og jeg slapp å ha på den beryktede Luciakjolen fordi ingen tok den med fra norskrommet. Julenissen i form av historielæreren kom og leste eventyr for barna, og Ingvild vant både marsipangrisen og pepperkakehuset. Alt i alt var det en hyggelig kveld, på tross av tekniske problemer.
 |
| Terminaltale |
På lørdag dro jeg til Caen på juleshopping, og fant til stor glede en bydel som så ut til ikke å være bombet under krigen.
 |
| Le Norway? Franskmenn… |
Søndagen ble brukt til å feire bursdagene til meg og vertsøsteren min (en dags mellomrom), og vi hadde stor lunsj med familie på besøk.
 |
| Til vertsen fra seksjonen |
 |
| Julegave fra vertsen! |
Jeg har allerede begynt å bli deppa over at jula snart er over. Eller, den er jo ikke det, men når jeg kommer tilbake til Bx er det jo ikke jul lenger, hvilket betyr at jeg bare har 4 dager igjen med jul her. Og vinter uten verken jul eller snø er ikke noe særlig.
Regner med at dette blir det siste innlegget herfra før jul, så da må jeg vel ønske dere en joyeux Noël! Og godt nyttår da ☺
